Her i forrige uke så vi en film ved navn " Min misunnelige frisør" basert på en novelle av Lars Saabye Christensen. Filmen vil kunne fremkomme noe sært blandt det litt mer ungdommelige publikum, da filmen har et særeget preg. Vi har så fått i oppgave å skrive om hvordan filmen fungerer som adapsjon.
Vi fikk utdelt den aktuelle novella, jeg vil nesten på stå at de har forandret så mye på filmen i forhold til novella at den knapt kan kalles en adapsjon. Det virker mer som de heller har blitt inspirert av novellen og kopiert et par gode ideer fra den. Nye roller, flere personer og forandret historie er noe av det som skiller filmen fra novella. Men da dette er en adapsjon har regisøren klart og fange noen høydepunkter og da spesielt det "spesielle" forholdet mellom hovedpersonen og frisøren. Dette for min del er akkurat slik jeg kunne sett det for meg når jeg leste novella. Men neste gang ville jeg heller ha lest novella først, for så og se filmen. Fordi det er så lett å la seg påvirke av filmen når du skal se for deg rollene som blir utspilt i novella. Da de på en måte allerede finnes i hodet ditt.
Jeg synes du på en ryddig måte oppsummerer viktige sider ved denne adapsjonen! Fint! Audhild
SvarSlett